hits

THE INTERNATIONAL WOMEN`S DAY

  • Skrevet: 13.03.2018  //  Kl: 00:34  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Da var det omsider mandag igjen. Det er rart hvordan helgen bare flyr av grde.
N er en ny uke startet, man fr nye sjanser og prver gjre noe bedre en forrige. Det man feilet p har man lrt av, og n er det p tide prve p nytt.

Men over til noe helt annet. N har det jo nettopp hvert "The International Women`s Day", ogs kjent som kvinnedagen.
8. Mars er en spesiell dag for oss kvinner, det va p denne dagen for 103 r siden, at Norge for frste gang markerte dette.
I forbindelse med denne dagen hadde NRK en direkte sendt debatt mellom Ulrikke Falch og Kristine Ulleb, noe som var hett se p. Ved siden av Falch stod fantastiske Kristin Gjelsvik, en dame jeg ser veldig opp til, hennes meninger om kroppspress og plastisk kirurgi er utrolig.

Kvinnekroppen har blitt brukt i mange r, og i alle farger, fasonger og strrelser.
Den er vakker, og jeg har forstelse for at man vil vise den frem, men til en viss grad. Det at man legger ut bilder av seg selv i bikini en vakker sommerdag eller nr man er i varmere strk har jeg absolutt ingenting imot, men om man sitter i stua eller p soverommet halvnaken i bare undertyet og finner ut at man skal ta noen bilder av seg selv, fordi man er s fornyd med kroppen sin, s har jeg noe i mot det.
Dette kalles bilder for oppmerksomhet, man lengter etter respons og likes. 



Det finnes dessverre ogs alt for mange av de som ikke er fornyde med sin egen kropp eller sitt eget utseende, og som fikser p det som fikses kan. Dette er alts for det meste de som tjener gode penger, og som velger bruke disse p undvendige ting.. som restylane, botox, silikon og rumpe implantater.
Det er ikke normalt og skal ikke vre det heller, dette burde overhode ikke vrt s enkelt !
Hvor ligger samvittigheten nr du legge ut unaturlige bilder av deg selv, eller har skrevet et helt innlegg om at du har tatt "Brazilian butt lift" og det er 13 r gamle jenter som sitter leser dette?
Det er skremmende nr barn sier til foreldrene sine at de gleder seg til de blir 18 r endelig kan bruke pengene sine p f.eks botox, eller at de velger spare konfirmasjonspengene sine til dette, som Kristin sier !

Som dere sikker har skjnt s snakket de ganske mye om kroppspresset unge jenter fr av se bloggere, eller andre kvinner p sosialemedier, i debatten. Noen mener at jentene velger selv hva de vil se, eller at det er foreldrenes ansvar hva barna ser p. Dette kan stemme, men samtidig er jeg ikke enig.
Der holder jeg meg til Falch og Gjelsvik`s argument om at det burde vre regler for enkelte ting. Grenser m settes. Det skulle ikke vrt lov reklamere for plastisk kirurgi, p lik linjer som tobakk og alkohol.
Det er bloggerne  OG annonsrene selv som m ta ansvar for det de legger ut, de m tenke p at de har yngre lesere som faktisk, utrolig nok ser opp til dem.
At folk i det hele tatt kan tjene penger p noe slikt...det er sykt!

Jeg anbefaler dere virkelig se en video som Kristin Gjelsvik la ut for en god stund siden. Du finner den HER. Dette sier Kristin som ett av eksemplene i sin video - "Mamma, hvorfor ligner ikke jeg p deg? Nei, du skjnner det at mamma la seg under kniven og opererte p alt, fordi hun var s misfornyd. Du ligner som sagt p den tidligere versjonen av meg, men du er veldig fin."
Om ikke det hun sier her stemmer, s vet ikke jeg. Verden og samfunnet har gtt langt over streken.

Jeg har mange ganger tenkt mye rart om mitt eget utseende, haka og nesa er for stor, rumpa og leggene for sm, men har etterp sett meg selv i speilet tenkt "hmm, det blir sagt at jeg er veldig lik min mor og hun er jo s vakker." Da er disse tankene fort borte, for ingenting gjr meg mer stolt. Jeg er skapt slik som dette, jeg vil vre lik mamma, jeg vil at min datter skal vre lik meg og vre akkurat like stolt !

#Den naturlige kvinnekroppen er vakker uansett farge, fasong eller strrelse.

Kristin Gjelsvik-BLOGG
Kristine Ulleb-BLOGG

 

-Emiliee

Kommentr innlegget »

DET GJR S FORFERDELIG VONDT

  • Skrevet: 07.02.2018  //  Kl: 23:38  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

For frste gangen i livet har jeg problemer med  se lyset i enden av tunnelen. Hvorfor? jo, det har jeg en forklaring p men har det i det hele tatt noe for seg at jeg forteller den? Det har jo ikke noe hensikt, ingenting blir vel bedre av det? 

Jeg har alltid vrt flink til  hpe men aldri vrt flink p tro, og det er nok en av mange grunner til at alt fles s mye tyngre, mrkere og utmattende. Har alltid hatt vanskeligheter for tro p meg selv, stttet opp og sagt at "dette kan du faktisk klare, Emilie, om du bare vil",  det trer faktisk p andre ogs fordi de m ta seg tiden til hre p negativitet og usannheter. Men det er vanskelig vre meg nr jeg aldri fler jeg fr til noe, mestrer noe eller klarer noe. 

N har jeg begtt nettopp denne feilen, jeg har lagt all min kraft til en person nr jeg egentlig skulle bret den selv. Uten hensikt har jeg klar miste den personen som betydde aller mest for meg, han flyttet, fordi jeg ikke klart ta mine egne ord p alvor. I ren sinne og frustrasjon har jeg brast ut med ting som jeg egentlig burde tenkt meg om flere ganger fr jeg sa. Sannheten er den at jeg ser ikke for meg ett liv uten denne gutten (og hunden), og det har jeg aldri gjort heller. Jeg har tatt ting forgitt, tenkt at en krangel er en krangel, en diskusjon er en diskusjon og gjort dette mer enn en ganger for mye. Jeg brer p en sorg som virker evig varene, og det er trist nr man fler det bare er den ene parten som har det slik.

Selv om jeg vet at vi fortsatt er ett par er det mange ting og tanker som skremmer meg. Jeg er klar over at han kommer ikke til flytte inn hit igjen, vi kommer ikke til sitte sene kvelder kose oss i den lille leiligheten vi hadde oppe til mamma. Er redd han kanskje skal finne ut at han har det bedre uten meg, at han ikke skal savne meg og rett og slett miste flelsene han engang hadde. Det er tanker som jeg ikke klarer. Samtidig s forstr jeg han s godt, og dette har jeg innsett for sent. Man trenger plass, og man trenger styre sitt eget liv og det klarer man ikke nr noen forteller deg hva som m gjres. 

Siden denne hendelsen har jeg virkelig tenkt, tenkt, tenkt og tenkt. Hva kan jeg gjre for at dette skal bli bra? Og jeg har kommet frem til at jeg m faktisk gjre noe, kanskje vi begge m det, men frst og fremst m jeg begynne med meg selv. Jeg har satt meg ml, ml jeg skal klare innen en liten tidsperiode for jeg har faktisk ett lite hp og det er det jeg m leve etter. Jeg har tatt til meg alt som er blitt sagt og gjort, dette skal JEG gjre noe med. For frste gang skal jeg leve etter dette hpet og troen om at alt skal bli bra, for nr man virkelig er s glad i noen og man fler at dette er det rette, s gjr man det! Man sitter ikke bare synes dette er trist og ekkelt, da skjer det ingenting.

Kanskje om noen uker s er jeg flyttet ut av redet og startet mitt eget liv, med de to jeg setter s stor pris p og elsker av hele mitt hjerte. Og kanskje har vi like gode og koselige kvelder som det vi en gang hadde. Uansett vil minnene leve evig, og de vil vre fantastiske.







-EMILIEE

Kommentr innlegget »

DET VONDE MINNE FRA FORTIDEN

  • Skrevet: 31.10.2016  //  Kl: 00:01  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Og igjen har hsten bydd p ekstremt gode dager, noen bedre en andre. Etter nesten to r med medisin og regelmessige kontroller hos lege, angst og bekymringer over om jeg noen gang kom til gjenoppleve marerittet julen 2014, kan jeg endelig senke skuldrene og puste sakte ut. 

Da jeg var i Troms sist gang fikk jeg beskjed om slutte p medisinen den 1. Mai ettersom at russefeiringen startet da, etter 4-5 mneder skulle jeg bestille meg legetime for f tatt en siste blodprve, p disse prvene skulle de se hvordan blodet mitt s ut og om jeg hadde mangel p protein C ettersom at det kunne vre en av grunnene til at blodproppen oppstod. For at dere skal forst dette rett - da jeg ble lagt inn p universitetsykehuset i Troms s de at jeg hadde mangel p noe som kalles for protein C, det produseres i leveren og har man ikke det kan det ke risikoen for f venetromboser (blodpropp). Mest sannsynlig var det p-pillene som hadde forrsaket denne proppen, men det kunne som sagt ogs vre mangelen p proteinet. Dette kunne de ikke vite den gang rett og slett fordi medisinen forhindrer det, derfor mtte jeg g en stund uten fr de kunne ta nye prver.

Torsdag 6/10 fikk jeg time hos fastlegen der jeg fikk tatt mine forhpentligvis siste prver, i nesten 2 uker gikk jeg ventet i spenning p svarene, tirsdag 25/10 kl.12.44 fikk jeg meldingen som snudde hele livet mitt til det positive igjen. "Hei! Blodprvene dine er helt normale. Finner derfor ingen arvelig rsak til at du fikk blodproppen. Det er dermed p-pillene i seg selv som har vrt rsaken hos deg.".

Satt i bilen sammen med besteforeldrene mine, vi hadde vrt kost oss fr de skulle kjre meg p jobb, i det jeg fikk meldingen ble jeg helt stille i noen f sekunder fr jeg brt ut i ett hyt gledesrop. "Hva i alle dager er det !? Spr bestemor, "Jeg er helt frisk!! Roper jeg tilbake" og da var plutselig ikke jeg den eneste som nesten grt av glede. I lykkerus lp jeg opp til mamma som var p jobb og ringte pappa i samme sleng.





Jeg har hatt bde opp- og nedturer gjennom disse 2 rene, har lrt kjenne meg selv bedre en noen gang og innsett at jeg kan vis jeg vil. Det tenke tilbake p den pysete lille jente jeg en gang var, redd for det meste og varsom p alt nytt som kom i mte. Sykdommer og hull i tennene er ikke lenger min strste frykt, for det finnes alltid en hjelpende hnd. Selvflgelig har jeg ett stykke igjen og mye lre fortsatt, men jeg har kommet mye lengre fra der jeg en gang var.



Julen i r skal bli uforglemmelig og disse rene er noe jeg sent vil glemme, mest sannsynlig aldri. Selv om jeg alltid kommer til se tilbake p det som en gang skjedde skal ikke det hindre meg i leve mitt liv.

//Ifra leve i konstant redsel til at det n bare er ett vondt minne fra fortiden.
 

Kommentr innlegget »

BILDEDRYSS FRA SOMMEREN

  • Skrevet: 05.09.2016  //  Kl: 04:09  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

Sommeren er over og hsten nrmer seg med store skritt noe som egentlig fles veldig godt, ser frem til vakre farger, roser i kinnene og kuldegrader. Men fr vi n legger sandalene p hylla vil jeg gjerne dele min sommer med dere og dette gjennom masse bilder.

Jeg har opplevd bde oppturer, nedturer og minner for livet. Det har vrt en tid som har bydd p perfekte dager sammen med venner og familie der man ikke vil legge seg til sove om kvelden for virkeligheten har vrt bedre en drmmene.



















//Fisketurer, road trips, sydentur, venner og familie er det som har gjort denne sommeren s minnerik og praktfull. LOTS OF LOVE !

-Emiliee

Kommentr innlegget »

VELKOMMEN TIL MIN LILLE LEILIGHET

  • Skrevet: 07.07.2016  //  Kl: 03:08  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 4

Jeg lever som de fleste andre ungdommer, hjemme med gratis mat og drikke under et varmt tak med mye kjrlighet, men samtidig har jeg det kanskje litt utenom det vanlige. 

Det er ikke mange som har vrt s heldige som meg ftt sin egen lille leilighet i toppetasjen av sitt eget hjem med kjkken, stue og soverom. Dette er p s mange mter en positiv ting og jeg er veldig takknemlig for at noen har tatt seg tiden til gjre dette for meg. Det f prve og leve for seg selv, lage mat og holde det rent-og ryddig. Jeg spiser nede til mamma og kjper nok ikke maten, men bare det kunne ha muligheten. Dette er godt og spennende, en god begynnelse, en lre og forberedelse til man skal ut i de voksnes rekke og faktisk flytte for seg selv.

Velkommen inn-








//Ha en fantastisk dag.

-Emiliee
 

Kommentr innlegget »

TRODDE JEG SKULLE D

  • Skrevet: 09.06.2016  //  Kl: 23:22  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Vet du hva angst er? Jeg kunne ikke bekrefte hva det var fr jeg fikk sett den rett inn i ynene selv. 

Jeg var borte p overnatting ca. 15 - 20 minutter hjemmefra, hadde lagt meg godt til rette i sengen ved siden av kompisen og skulle prve p sove. Men jeg merket fort at jeg ikke ble noe trettere, ble bare liggende drukne meg i mine egne tanker om alt mellom himmel og jord. Kvelden fr hadde jeg ftt en telefon om at broren til tanten min var gtt bort av hjertesvikt i Italia, jeg sto han ikke nr men likevel satte dette preg. Ting har vrt tungt i det siste og alt dette tilsammen gjorde meg bekymret. Pusten gikk bare mer og mer ut av meg, jeg begynte kave etter den. Vridde og snudde p meg, gikk en tur rundt p gulvet og ut i frisk luft, men ingenting hjalp. Det begynte prikke i ansiktet og ut i fingertuppene, jeg fikk vondt i brystet og prvde jeg i det hele tatt puste helt inn ble det vondt.

Jeg fikk tak i mobilen ringt mamma i all hast og alt jeg klarte si var "jeg fr ikke puste, du m komme hente meg og det veldig fort", i de 5 minuttene vi pratet spurte jeg sikkert 3 ganger om hun var kommet langt for det virket som en hel evighet. Hun ramlet bort p grunn av drlig dekning og jeg har aldri vrt s redd i mitt liv, var sikker p jeg sang p mitt siste vrs. Straks jeg fikk kontakt med henne igjen ba jeg hun ringe 113 i tilfelle jeg plutselig skulle ramle om. Med hendene p knrne gikk jeg sakte mot rommet igjen for vekke kompisen som hadde sovnet, jeg spurte om han kunne st opp vre sammen med meg til mamma og ambulansen var kommet. Han satte seg ned p gulvet ved siden av, la armene rundt meg og klarte sakte men sikkert roe meg ned.

Mamma kom frst, med ambulansen bare 3 minutter etterp, de lyttet og mlte pulsen men der rare var at alt s egentlig veldig fint ut. likevel var det greit ta en tur p legevakten for vre sikker. Der mlte de puls og lyttet p meg igjen. Jeg fikk bekreftet at jeg hadde ftt ett angstanfall noe som gjr at man tror man mister pusten fordi man blir redd og tenker man p det blir det bare verre.

Dette har skjedd flere ganger men det har aldri vrt s ille som det var denne natten, jeg trodde jeg skulle d. Legen sa det kunne kjennes ut som man fikk ett hjerteinfarkt og det var nettopp det det gjorde, alt ble s realistisk. Kavingen etter pusten og prikkingen i kroppen. N har det seg slik at jeg har ikke fortalt det til noen de andre gangen dette har skjedd for det har som regel gtt over, men denne gangen gjorde det ikke det. Jeg har nok holdt tankene mine for meg selv litt for lenge og da rant det til slutt over. Kunne ikke forestilt meg at dette var angst men s ille kan det faktisk vre, s jeg oppfordrer alle de der ute som sitter engster seg for noe eller drukner seg i tanker som ikke er gode, si det. Sett deg ned prat med noen som har tiden til hre p hvordan du har det og hva du har p hjertet. Uten den utrolig gode kompisen som var der med meg den natten og passet p helt til mamma og ambulansen kom, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Han var der nr jeg trengte han som mest.


Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt problemer med at jeg overtenker alt, engster meg for ting som kanskje ikke er noe engste seg for. En periode av livet var jeg ikke redd dden, trodde jeg ikke vertfall, helt til jeg l p sykehuset i julen 2014 med en blodpropp som gikk fra lysken til nyren. Da inns jeg frst at det var skremmende, jeg har jo et langt liv i vente og det skal leves fult ut. Vr takknemlig for det, livet er for kort til engste seg over den minste ting selv om jeg kanskje ikke er den rett til si det.

-Emiliee

Kommentr innlegget »

SOMMERTIDER

  • Skrevet: 31.05.2016  //  Kl: 14:30  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Det har blitt sommer og varme i kalde nord !

Godt humr, bading, sol og vakre turer er det som hre sommeren til, disse dagene hjemme i Mosjen sammen med venner og familie har vrt helt perfekt og kunne ikke hpet p noe bedre. Livet er herlig og man kan virkelig ikke klage p slike dager, selv om vannet ikke direkte er blitt varmt. Men s lenge vret og gradstokken viser at det er badevr, ja s er det bare hoppe i bikinien. 

Jeg er s spent p hva sommeren 2016 har by p, og med dette vil jeg dele noen bilder med dere som viser hvordan den har vrt hittil. Kos dere !












//Sommeren 2016 SKAL bli awesome !

-Emiliee
 

Kommentr innlegget »

LA IKKE FORTIDEN STYRE FREMTIDEN

  • Skrevet: 21.05.2016  //  Kl: 17:30  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Har du noen gang flt at uansett hva du gjr eller sier s blir det mottatt feil. At noe s lite kan delegge s mye? Iallefall kan det fles snn mange ganger i livet. Vennskap tar slutt fr de har begynt. Skoledagen som var s interessant blir til et slit uten like. Og bare det skal vre tilstede i din egen hverdag fles som det tyngste maraton!

Tenk om man kunne hatt en angre knapp. Alle gangene du kunne gtt tilbake forandret p den gangen du feilet, den gangen livet tok en helt annen vending enn du hadde planlagt. Tenk p det! Tenk p alle gangene du har snakket stygt om en person, den gangen du feilet p en prve. Den gangen du ga opp alt for tidlig. Jeg har vrt der, jeg har baksnakket, feilet og gitt opp. Men om vi hadde kunne endret p det, hva hadde skjedd da? Hvor hadde jeg vrt idag?
Livet er ikke en dans p roser, det ordtaket er s sant som det er sagt. Man skal feile og reise seg igjen. For livet er det som blir til mens du feiler og steber etter det som vil gjre deg "lykkelig". Din personlighet, din livsstil er hva som forandres etter alt du lrer mens du feiler. Det former deg som person. Alle gjr feil! Men det vil ikke si at de er drlige personer, det vil si at de er menneskelige!



Jeg kan st frem si at ja jeg har baksnakket og jeg har angret p ting jeg bde har sagt og gjort. Men hvorfor skal man i ettertid bli dmt for det? Kan ikke en person forandre seg? Nr man selv angrer s mye og trykker seg selv langt ned, hvorfor skal andre f komme trykke deg lengre ned. Hvorfor skal dette henge med deg? Alle kan da gjre feil! Men det som er viktig er at man lrer av dem. At man tar det med seg videre i livet lar det forme seg.

S i stede for denne angre knappen nsker jeg at man tenker over hva man sier fr man pner munnen. For ord srer mer enn man tror. Ta det fra en som har vrt p begge sidene av bordet. Og ikke minst at du ser deg selv i speilet fr du begynner ppeke andre sine feil. Alle kan ha noe de sliter med, men ikke alt vises p utsiden!



Igjennom livet kommer du til mte p personer som tydeligvis vet mer om deg en det du selv gjr, personer som dmmer deg uten kjenne og personer som lever p DINE feil, men imellom disse har du menneskene du skal legge godt merke til, bruke tiden og tankene dine p. Det er disse jeg kaller engler p jord. Englene er de som lytter til deg, kommer med rd og er der nr du ikke vet det selv engang. Dette er noe jeg har vrt utrolig drlig p, takke og sett pris p de som tar seg tiden til deg, og ikke minst vre der like mye for dem. Du kan ikke endre p det som er gjort, men det som skal komme. Kanskje dagen idag er den rette? Det andre mener og synes om deg har ikke noe si s lenge du er stolt over deg selv, dine valg og det at du str fr dine egne meninger.

 

//Carpe Diem og la ikke fortiden styre fremtiden din !

-Emiliee

Kommentr innlegget »

TROMS

  • Skrevet: 30.01.2016  //  Kl: 03:09  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Da har jeg vrt p kontroll nr 2 p sykehuset i Troms, kom hjem p torsdag klokken 06.30. Da var bde jeg og pappa utslitt, fant senga med en gang og fikk oss noen timer svn.

Jeg hadde time p UNN klokken 14.00 p tirsdag, mtte vre der litt fr for f tatt en blodprve. Som alltid er de veldig presis og jeg fikk komme inn p minuttet jeg skulle vre der. Alt s veldig bra ut, foten min var ikke hoven og akkurat lik den andre. Jeg dro fra sykehuset med ett smil om munnen, lykkelig for at jeg var ferdig satte jeg og pappa oss i en drosje dro til byen for f i oss noe mat og kaffe. Det tok vel 30 minutter s ringte telefonen min, det var overlegen som spurte om jeg kunne vre s snill komme tilbake igjen for blodet mitt var alt for tynt, det l p over 8 s han mtte gi meg medisin som skulle f det tykkere igjen. Jeg som er redd det aller meste klart jo selvflgelig ikke holde detinne denne gangen heller, trene rant og det stoppet aldri, selv hvor mye pappa prvde trste. De skulle ta en ny blodprve av meg for se om det stemte, s vi ble sittende vente p sykehuset i ca. 2 timer fr vi fikk svarene. Jeg hadde ikke sovet i det hele tatt p 24 timer, noe som gjorde meg helt utslitt og ente opp med att jeg sovnet i en stol. Etter mye venting fikk vi endelig hre noe, den frste blodprven hadde gitt rett resultat og de bestemte seg for gi meg medisin intravenst.





En stund var jeg livredd for bli innlagt og g glipp av hurtigruta hjem, men alt ordnet seg og vi kunne endelig f slappet av, senke skuldrene og vente p bten. Det var en ubeskrivelig flelse. N har jeg begynt p en ny blodfortynnende medisin for den forrige ble for risikabel, og mest sannsynlig fr jeg slutte med denne i mai eller juni.

Vi gikk spiste en god middag p Egon mens vi ventet. Klokken 23.30 la hurtigruta til kai, jeg og pappa kunne g om bord med godt humr. For frste gang skulle vi f oppleve dette fra Troms til Bod, ett minne for livet !

















Jeg og pappa var p hurtigrutemuseet i Stokmarknes og krigsminnemuseum i Svolvr noe som var utrolig spennende og lrerikt, det satte ogs mange tanker. Anbefales p det sterkeste ta dere en tur innom disse stedene om dere er i nrheten. (Besk sidene deresHER og HER).





Da vi kom frem til Bod gjorde vi oss klar for siste del av turen, sjekket inn p flyplassen og ventet p f g ombord p Widere. Der ble vi sittende helt alene som de eneste passasjerene p flyet, fikk til og med egen opplring i hvordan ta p redningsvesten under setet om noe skulle g galt. Haha.



Med dette vil jeg vil takke pappa for en uforglemmelig og minnerik tur, han gjorde ett helt vanlig sykehusbesk til en fantastisk reise. Forhpentligvis blir det flere ganger utenom UNN, for turen har virkelig vrt perfekt.












(Beklager drlig kvalitet p mange av bildene, noen er tatt med kamera og andre med mobil.)

-Emiliee

Kommentr innlegget »

TOPP 10 SANGER

  • Skrevet: 12.01.2016  //  Kl: 17:04  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Musikken har hjulpet meg gjennom alle mine beste og verste dager, det er en stor del av livet mitt og kunne nok ikke klart meg uten. Og som sikkert alle andre har jeg noen favoritter som gr p repeat hele tiden.

Som jeg skrev i ett innlegg lengre ned er det lettere for meg uttrykke flelser og tanker gjennom musikk og skriving. Derfor kan det vre veldig vanskelig for andre forst meg til tider, for som regel gir jeg bare hint hvis det er noe jeg prver si og da kan det vre typisk meg sende en sang som forteller det bedre en hva jeg klarer selv. Det kan selvflgelig vre problematisk i mange situasjoner, for ikke alle orker hre en hel lt for forst meg. Mange sanger beskriver meg og mine tanker bedre enn jeg kunne klart selv.

Nedenfor er det meste rolige sanger, men kan lage ett nytt innlegg senere med noen som har litt mer "tempo". Hper dere nyter ltene !

Her kommer mine topp 10 lter som gr p repeat dag etter dag:






















//Ha en fortsatt fin dag !


-Emiliee

Kommentr innlegget »

HSTENS GODE DAGER

  • Skrevet: 06.11.2015  //  Kl: 23:12  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 6

Hsten byr p s mye vakkert, jeg skulle selvflgelig nske snen hadde vrt her isteden for regnet men man m nok ta til takke med det man fr !

Jeg har en gladnyhet jeg gjerne vil dele med dere idag, som gjorde dagen min p onsdag til noe mer fantastisk en den allerede var.
Dro til legen klokken 09:20 for ta en INR prve (blodleveringstid/tyntflytende blodet er), mens jeg satt i stolen og den snille damen stakk nlen i fingeren p meg snakket vi om skole og fravr. Etter bare noen f sekunder fr jeg vite svaret og hun sa "2,5", jeg trodde ikke mine egne rer s jeg mtte sprre om hun kunne gjenta det. Jeg hrte ikke feil ! Helt siden jeg begynte med "marevan" har den bare en gang fr vist et s positivt svar, jeg hadde ikke regnet med at det skulle vre s fint s jeg begynte grte og kastet meg nesten rundt halsen p damen. Ringte mamma og pappa med en gang fr kunne dele den gode beskjeden og da var det ikke lengre bare jeg som smilte fra re til re.
Det er da man innser at de sm gledene i live kan vre s store og kan gi deg s mye glede !


I ett innlegg lengre ned har jeg jo fortalt hva deres INR normalt skal ligge p og det er p ca.1, mitt skal vre tynnere ettersom jeg gr p medisin som skal gjre nettopp det . S det vil si desto hyere tallene er desto tynnere er blodet. det er utrolig positivt for en som har hatt blodpropp at det ligger mellom 2 og 3, og p onsdag hadde jeg 2,5 noe som er absolutt perfekt.



N begynner sakte men sikkert desember mneden ta plass, det vil si bare 25 dager til jeg har bursdag og 48 dager til julaften. Jeg gleder meg s utrolig mye og gleder meg til alt det gode det har by p !
























//Jeg har mistet litt av blogg inspirasjonen, s jeg hadde blitt utrolig glad om noen kom med forslag. Hva vil dere jeg skal blogge om som er morsomt eller spennende lese om ? :-)

-Emiliee

Kommentr innlegget »

SENE KVELDER OG TIDSFORDRIV

  • Skrevet: 10.10.2015  //  Kl: 03:40  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 5

Jeg elsker hsten, nr det begynner bli kaldt og mrkt ute. Man kan sitte inne og titte p det vakre der ute utenfor vinduet, jeg klarer nesten ikke vente til snen begynner lave ned ! Julen er ikke s alt for langt unna og man kan begynne tenke p julepakker og gode dufter. Ettersom fjorret ikke ble som det skulle, at det ble en jul utenom det vanlige, har jeg enda mer glede meg til i r. F vre hjemme med familien er noe jeg virkelig setter pris p.

Men nok om det. N er det sen fredagskveld, kulden og mrket har tatt over den lille byen Mosjen. Levende lys er tent p bordet og det er fyr i peisen, og da er det vel ikke noe bedre en sette seg ned med noe rolig ? Mitt rolige prosjekt i dag var fargelegge, noe jeg ogs vil kalle tidsfordriv, tiden gr jo s fort nr man koser seg og har det moro.

Var p Notabene tidligere idag kjpte meg "Den Hemmelige Hagen", noe jeg ikke angrer ett sekund p !









//Hper alle koser seg like mye som meg.

-Emilie

Kommentr innlegget »

TOPP 10 SOMMER HITS

  • Skrevet: 04.07.2015  //  Kl: 03:45  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Heei !

Idag har det vrt utrolig drlig vr i lille byen Mosjen, litt synd ettersom NRK Sommerbten var her. Men trosset det og dro nedover for se likevel. koselig var det.
Etter som det er sent og egentlig leggetid tenkte jeg dere kanskje ville vita hva jeg hadde p min "topp 10 sommer hits" dette fantastiske ret 2015. So here it is !



Topp sommer hits :


Helt Til Solen Gr Ned - Chim, Martin Diesen

God Sommer - Freddy Kalas

We're Coming Up - Anders Gunnar Kampe

El Perdn - Nicky Jam, Enrique Iglesias

I'll Break Your Fall - Ulf Nilsson

That's What I Like - Flo Rida, Fitz

Young Love - Eli Lieb

Ekko - Marcus & Martinus

Alive - Guy Sebastian

Tattoo - Hilary Deff





Fotograf: Madelein Louise, og bloggen hennes finner dere HER.

//Ha en fin kveld og en kjempe awesome sommer, folken

-
Emiliee

Kommentr innlegget »

MEG SELV...

  • Skrevet: 01.07.2015  //  Kl: 19:53  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

... Ja, hvor skal jeg begynne. Skal skrive litt om meg selv og mitt liv, s dere fr sjansen til bli litt bedre kjent med jenta som str bak denne bloggen. (Mobilbilder, veldig drlig kvalitet)

En kald vinterdag i 1998 kom ei lita pie til verden, 1. Desember var datoen. Mor og far bestemte seg kjapt for at denne lille skapningen skulle hete Emilie, dette var den strste kalender gaven de noen gang hadde ftt. Med en stolthet s stor vokste denne jenta fort opp til bli en bestemt, sta, sprudlende og dyreglad frken, med ett sinne som lignet stormen. 
nr jeg sier stormen, s mener jeg det ! Nr mamma ble sint var det bare st lofttrappen, se p henne og le for vre tff. Etter det var det bare lpe.

... Men det betyr ikke at hun hadde noe imot foreldrene sine, tvert imot. De er hennes aller beste venner,   det har de vrt gjennom hele oppveksten og vil nok fortsette vre for evig. 
Hun elsker de mer en noe annet, og respekt det har hun s absolutt for dem. Kanskje litt ulydig og bestemt, men veldig snill og myk likevel.



I en alder av 3, bestemte familien seg for flytte et godt stykke unna byen. Til en liten bygd med navn Drevvatn, her vokste lille jenta opp med sine sm barne ftter. Hun gikk sine siste barnehage r i Elsfjord for s begynne p Elsfjord skole der det var 26 elever tilsammen p skolen . Kjapt fikk hun seg bde gutte - og jentevenner, det hadde ikke s mye si hvem som var sammen med hvem. Men de bodde ett godt stykke unna, s hun s de som oftest p skolen, - men med g avstand til besteforeldrene var ikke det noe problem. Dermed ble bestefar fort hennes beste venn, mens foreldrene var p jobb var det han og bestemor som tok seg hnd om henne. Lekte og lo. Om det var p butikken der bestemor jobbet eller hjemme til dem hadde ikke noe og si, moro var det likevel.
Lrerikt og spennende var rene der. Med fjordturer, aktiviteter, fysiske og praktiske fag, glemmer ALDRI disse fantastiske stundene !

Fjordtur: Overnattingsturer med skolen der man ble delt inn i grupper som hadde vrt sitt telt eller lavvo og ansvar for egen mat osv, og i tillegg ftt oppleve nye historier og eventyr. (Kort fortalt)



4 r gikk Emilie p skolen i den lille bygden som hun var s glad i. (Huset i Drevvatn ble ikke solgt, det bruker vi den dag i dag som en stor og koselig hytte, for slappe av og senke skuldrene.)
Hun begynte som 5.klassing p kulstad skole, rett inn i en klasse p 56 elever som var en stor overgang fra den lille skolen p bare 26 elever tilsammen. rene der var tffe, for man kom til en stor gruppe der det allerede var "gjenger" med venner. Det var utrolig vanskelig for en bygde jente og finne seg venner, man byttet hvem man var sammen med hver dag. Tilslutt ble den beskjedene frkna kalt "splittern" av en del elever, noe som tydeligvis betydde at hun tok fra de andre vennene deres. Men hun kom gjennom det med litt trer og glede p samme tid.

Ungdomsskolen kom, da var det ny start med nye muligheter. Men det skulle vise seg bli tungt det ogs, bytting av venner og det skulle en lang og vanskelig sti for finne den rett og sanne venn. Men s kom slutten av 9'ende der hun plutselig fant den rette som skulle vise seg vre hennes beste venn. De var s utrolig like p alle mulige mter, mye lureri og sprell ble det av dette. 

Du vet du har funnet din ekte venn nr smilet ditt gr fra re til re bare ved se personen, du ler til du griner, forteller ting du aldri kunne sagt til noen andre og kan vre deg selv fult og helt. Hun var spesiell og navnet er Marie ! De blir helt spr av hverandre iblant, og ikke minst sint. -Men det gr like fort over igjen, srlig hvis man sitter med noe man vil si bare til den personen. De klarer seg ikke uten hverandre selv den dag idag.





Den lille jenta skulle vise seg bli stor, men like sta og bestemt var hun fortsatt. Hun begynte hos BUP (Barn - og ungdomspsykiatri) en stund. Problemet hennes var handle selv, vre i en stor gruppe folk lenge, snakke med folk osv. Hun var redd for storsett alt her i verden, vonde tanker. Dette gikk tilslutt utover det skaffe seg egen jobb, ta buss, dra til byen, - og ja alt dere kan tenke dere til.
Hun sluttet der, for ingenting hjalp. I julen 2014 skulle hun vre en av de f uheldige som fikk blodpropp av p-piller, dette skulle sett store spor i Emilie's liv og en stor pkjenning, som fikk hun til sette preg p ting og sette mer pris p alt hun har.
(Medisin og stttestrmpe gr hun med, og p-piller fr hun aldri bruke igjen.)

1. Videregende var uforglemmelig bra, en fin klasse men bare snille mennesker og ikke minst gode venner !



Det meste av angst viste seg og forsvinne sakte men sikkert etter dette. Hun var mer takknemlig for det f tilbudet til jobb og vre sammen med mennesker.
Hun tok ett STORT steg i sitt eget liv og skaffet seg jobb hos lekebutikken Brio i Mosjen, det var vanskelig men hun klarte det og hun er s stolt over seg selv.

Den dag idag har Emilie enda vanskeligheter for ta buss, eller vre i en stor gruppe med folk. Men ting gr utrolig bra, bde fysisk og psykisk.
Jobb som hun trives utrolig godt i, verdens beste familie og venner vre glad i og takknemlig for.  Skt p hudpleie til neste skoler, s venter p svar om hun komme inn p 2. ret. Spennende !!

Dette er jenta som en gang var redd for alt, men har tatt sine store skritt i livet, blitt til den hun er idag, smiler mer en noen gang og som str bak denne bloggen !





Hper dere likte innlegget om mitt liv til n i en kort historie. 

//Legg gjerne igjen en hyggelig kommentar.

-Emiliee

Kommentr innlegget »

JEG ER I HELGELENDINGEN

  • Skrevet: 12.02.2015  //  Kl: 15:48  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

Hei dere !

Jeg skrev for en stund siden ett innlegg om at jeg ble intervjuet av bladet helgelendingen, der jeg skulle fortelle litt om min historie med blodpropp som 16 ring. N er det kommet ut bde p nettet og i avisen. Video, bilder og en artikkel. S om dere vil lese og se meg fortelle om min historie til Helgelendingen kan dere trykke HERfor lage dere en gratisbruker som varer i 3 uker. Der kan dere ske p navnet mitt for lese artikkelen og trykke p "TV" for se videoen.Hper dere liker det !

Det er tre hele sider som er skrevet p trykk i tillegg til forsiden, setter virkelig pris p om dere tar dere tiden til lese det. Hper iallefall fra min side at jeg har gitt dere en liten tankevekker og at dere ikke tar alt her i verden forgitt.

Ellers vil jeg bare takke alle sammen som har sendt meg melding og lagt igjen en kommentar, det setter jeg veldig stor pris p og hper dere fortsetter med det !













(Litt drlig kvalitet p bildene siden de er tatt ut fra en avis)


-Emilie

//Ha en strlende torsdag.

Kommentr innlegget »

INTERVJU MED HELGELENDINGEN

  • Skrevet: 22.01.2015  //  Kl: 17:13  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

P tirsdag denne uken fikk jeg besk av den snille og vakre Lena Eikke som er journalist i bladet Helgelendingen.

Jeg skrev et innlegg om blodpropp og min jul p universitetsykehuset Nord-Norge, hun hadde lest det og ville gjerne lage en artikkel ut fra det. Jeg ble filmet og skrevet om, noe som var helt nytt for meg og ganske skremmende. Men hun var utrolig snill og tok hensyn til at det kunne ta litt tid fr jeg ble bekvemt med det.
Vil dere se meg, pappa og mamma snakke om alt bak dette m dere g inn HERden 5. Februarom dere abonnerer p denne avisen !





-Emilie

Kommentr innlegget »

MIN FRSTE GANG

  • Skrevet: 17.01.2015  //  Kl: 23:22  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Ble inspirert av mange andre bloggere til skrive ett innlegg om mine frste ganger, s da hoppet jeg rett i det. S her er mine frste ganger.



Min frste sykkeltur uten stttehjul .. Jeg husker det som om det skulle vrt bare for noen uker siden. Det var en rd liten sykkel som jeg var veldig glad i fra frste dag jeg fikk den. Pappa holdt bake p sykkelen mens jeg gjorde meg klar til tr selv bare p to hjul. Han spure om jeg var klar, s sendte han meg ned en liten bakke og automatsik kom det etter to-tre ganger. Jeg var overlykkelig og veldig stolt.


Frste smokkeslutt ..
Var da jeg gikk i 1. klasse. Jeg var veldig glad i smokkene mine og det var trist da jeg mtte gi dem fra meg til mamma, hun var den som gjemte dem fra meg s jeg ikke fant dem og gidde meg sm utfordringer for hver gang jeg ga fra meg en. Som 6 ring var det nok, det var s ille at jeg faktisk var p grten nr jeg skulle p skolen og ikke fikk ha de med meg. Morsomt.



Frste sminkebruk .. Det var i midten av 6. klasse. Det var overdrevent mye foundation, mascara og eyeliner, man lignet jo rett og slett en klovn fra cirkus. Kan ikke forst hvordan jeg egentlig turte g p skolen slik.

Min frste mobil .. En svart og gr Sony Ericsson telefon. Det var stor stas f en slik, nymotens telefoner p den tiden og man kunne sende meldinger, ringe og ikke minst spille spill p den. Da var det ikke noe som kaltes touch.

Min frste sms tabbe .. Det er nok noe som sent blir glemt. Jeg skulle skrive handleliste til mamma, som selvflgelig inkluderte intimspe noe jeg kaller rumpespe. Meldingen gikk til den siste jeg hadde skrevet med og det var en kompis som jobbet p Rema 1000..Dere kan tro jeg ble flau nr det stod rumpespe. Og svar fikk jeg ogs fra han, der det stod "Jeg er dessverre ferdig p jobb n, s jeg m kjpe det en annen dag". Haha.



Frste operasjon .. Var faktisk som 16 ring. Det opplevde jeg n i jula 2014 da jeg fikk blodpropp i bekkene. Skummelt var det, men spennende og lrerikt p samme tid.


Frste kjreste .. Frste kjresten jeg hadde var p barneskolen, noe jeg ikke tok s veldig serist. Kyssing og besk var veldig kleint.

Frste ekte kjrlighet .. Er det forholde jeg er i n. Mtte min frste ekte kjrlighet den 05.02.14 og det er min fantastiske Marius. Vi er kjrester enda og har det veldig bra sammen. Etter Justin Bieber da s klart !




-Emilie

Kommentr innlegget »

EN STOR TAKK !

  • Skrevet: 14.01.2015  //  Kl: 00:15  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Hvor skal jeg begynne? Tusen takk til alle dere som har sendt meg melding, kommentert, delt og ikke minst lest mitt forrige innlegg om min opplevelse med blodpropp som 16 ring. Jeg hadde aldri i livet forestilt meg at s mange skulle lese det, s det kom som et stort positivt sjokk for meg.Det renner noen trer nedover kinnet mitt mens jeg leser gjennom alt det positive folk har skrevet til meg, jeg er s takknemlig og dette hjelper virkelig p humret og styrken min. Dere er mega fantastisk. Hper virkelig det kom noe godt ut av det jeg skrev og at jeg vekket noen tanker til live, at dere virkelig setter pris p det vre frisk !

Jeg har det veldig bra n og hper det fortsetter slik. I morgen er det tilbake til legevakten for en ny blodprve slik at jeg fr se om alt er fint.Og det som er s utrolig er at jeg ikke gruer lengre i det hele tatt til dra dit, jeg er bare glad de passer p !









-Emilie

//Hper dere fortsetter lese bloggen min <3

Kommentr innlegget »

JULEN JEG ALDRI GLEMMER

  • Skrevet: 11.01.2015  //  Kl: 21:02  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 14

Jeg har alltid vrt en liten pyse jente. En slik som er redd det meste og varsom p alt nytt som kommer i mte. Leger og tannleger har jeg aldri vrt noe spesielt glad i og sykdommer og hull i tennene har alltid vrt min strste frykt. Men som den pysete lille jenta jeg er ble jeg plutselig stor og tff for meg selv og det bare p noen f timer. Dette skulle vise seg endre synet mitt p det meste her i livet og det sette mer pris p det man har.

Sndag 14.12.2014.
Det startet med smerter nederst i korsryggen en helt normal og rolig sndag. Jeg tenkte ikke noe mye p det, ryggsmerter er normalt og det kan alle ha en gang i blant. Men det tok ikke lange stunda fr ting ble verre, smertene gikk ikke over og jeg ble liggende eller s gikk jeg som en krok og klarte ikke rette meg opp. 
Ingenting ble bedre, gradvis fikk jeg vondt i lysken, nedover beinet og i tillegg nederst i mageregionen. Jeg som alltid har vrt redd leger hadde jo veldig lite lyst dra p legebesk s jeg tok sjansen p si det til mamma og pappa frst og fremst i hp om at de hadde et svar p hvorfor jeg hadde det vondt. De prvde det de kunne for finne ut hva det kunne vre, spurte om jeg hadde forstrukket noe eller sltt meg, men det hadde jeg jo ikke. Tilslutt sa de bare at jeg fikk vente noen dager for og se om noe ble bedre.

Tirsdag 16.12.2014.
Dagene gikk og smertene forsvant ikke, de ble bare verre. Jeg hadde hatt en lang dag p skolen som overhode ikke hjalp p smerten i det hele tatt, s da jeg kom hjem mente pappa jeg skulle ta meg et varmt bad for og kanskje f lst opp ryggen min litt. 
Etter en stund i badekaret skulle jeg reise meg sakte opp for dusje av meg spen og alt skummet jeg hadde p meg. Det var da jeg skjnte at her var det noe som ikke var som det skulle. Alt ble svart omtrent. Kroppen min sviktet, ryggen og fttene mine ville ikke hjelpe til s jeg kollapset og rett ned igjen. Jeg s bare svarte prikker rundt meg, ble svimmel og ville bare kaste opp, det frste jeg tenkte var "N svimer jeg av og ingen kommer til finne meg fr om lenge". Men jeg mtte komme meg ut, jeg ble rett og slett redd og mtte iallefall komme meg bort til dra slik at jeg fikk lst den opp.
P en eller annen mte klarte jeg kravle meg ut av badekaret, tulle p meg et hndkle og komme meg til trappen der jeg mtte mamma, hun hadde hrt at jeg hadde grtt og lurte p om det var ryggen som virkelig var s vond, hun hjalp meg ned til stua s jeg fikk satt meg ned i en stol og jeg fikk fortalt hun alt som hadde skjedd. Og da ble det selvflgelig legebesk, noe jeg hadde forventet etter at noe slikt hadde skjedd.

Klokken 20:30 hadde jeg time til legen, men vente tiden var lang s jeg fikk ikke komme inn fr 21:30. Da jeg kom dit var det blodprve i fingeren og urinprve. Urinprven tok de siden jeg hadde vondt i ryggen og det kanskje var en urinveisinfeksjon, men jeg tenkte at det kunne umulig vre bare det. Nr jeg hadde s vondt nedover en fot ogs og ikke bare i ryggen. Jeg hadde en hy CRP som l p 80 og skal normalt ligge p ca. 10, s det mtte vre en infeksjon eller ett eller annet som gjorde at den ble hyere.
Legen kom inn og mente jeg hadde urinveisinfeksjon, hun tok seg ikke tiden til og egentlig hre hvor vondt jeg hadde eller hvor jeg hadde det verst. Tok seg ikke en gang tiden til kjenne p meg om det var noe som var hovent eller unormalt, hun pakket p meg en penicillinkur som skulle funke s veldig bra.
Vi kunne jo ikke gjre mer en tro henne, det er jo hun som skal ha peiling og vite hva hun prater om.

Dag etter dag gikk igjen, jeg ventet p at alt skulle bli bedre. Onsdag-Torsdag-Fredag-Lrdag-Sndag.
Det ble fem lange og vonde dager hjemme fra skolen for at jeg ikke fikk sove om nettene og hadde store problemer med g. Det var vondt uansett hvilken stilling jeg gikk eller l p.
Etter hvert begynte foten mine hovne opp fra lysken og helt ned i leggen, da lrdagen kom var hele foten min rd sprengt og hard. Jeg tok et bilde, viste det til mamma og pappa, da var det nok. Mer en nok ! Jeg satt meg ned p badegulvet s de fikk se, da ble det legevakten dagen etter igjen. Men da var jeg s innstilt p dra dit selv at det gikk helt fint. Var lei av og ha vondt.



Sndag 21.12.2014.
Klokken 13:30 var det tid for f en skikkelig sjekk og virkelig f et svar p hva dette kunne vre. Denne gangen var det en lege som brydde seg, tok seg tiden til kjenne og sprre. Jeg ble sittende der ca. 1 time, men det var virkelig verd det. Dessverre hadde ikke hun heller noe svar p hvorfor jeg hadde smerter og en hoven fot. Men hun gidde ikke opp, hun mente dette var noe vi skulle finne ut av s hun bestilte time til bde rntgen og ultralyd slik at jeg kunne f en grundig sjekk og det gikk s fort at jeg fikk komme dagen etter.
S bar det hjem igjen en natt til uten svn.

Mandag 22.12.2014.
Mandagen kom og timen var igjen tidlig p morgenen. Klokken 08:30 var vi p plass p venterommet igjen, for 3. gang. Da vi tilslutt fikk komme inn ble det blodprve men denne gangen i armen og dere kan tro jeg hadde nerver..Jeg som bare hadde gjort det en gang fr. Men det gikk veldig fint.

Etter blodprvene bar det til neste venterom som var p rntgen avdelingen, der ble vi sittende ca. 30 min fr de kom gidde beskjed om at jeg ikke kunne komme fr klokken 12:00, s da var det bare dra hjem og vente atter en gang.
Jeg hadde ftt beskjed om faste fr jeg skulle i rntgen s jeg hadde ikke ftt spist noen ting, bare drukket vann.  Og nervene tok selvflgelig over magen min da vi kom hjem, s jeg spydde opp det meste av vannet jeg hadde drukket.
Da vi kom tilbake til sykehuset satte vi oss p venterommet og mtte vente enda en gang. Men heldigvis tok det ikke timer. Jeg skulle ta MR rntgen, s jeg mtte ta av meg alt av metall og ringer jeg hadde p. Jeg l inni maskinen ca. 30 min, s da jeg var ferdig der fikk jeg komme direkte inn til ultralyd.
Jeg ble sjekket fra magen og helt ned til leggen p begge sider. Alt s helt fint ut helt til det kom ned til den venstre lysken, der var svaret jeg hadde ventet p s lenge, svaret p hvorfor jeg hadde s vondt. Trene begynte renne fr jeg egentlig koblet hva han sa. "Du har en blodpropp i bekken ved siden av lysken". Jeg ble livredd og alt jeg klarte tenke var "Hvorfor skjer dette en 16 r gammel jente?".
Ultralyd mannen mente ogs at jeg hadde et brudd i kneet s han sendte meg videre til en spesialist p det. Der ble vi sittende p et nytt venterom i 2 timer! Og da vi omsider kom inn dit og spesialisten hadde ftt kjent og sett om jeg hadde noe brudd var det bortkastet tid. Ikke hadde jeg noe brudd og ikke satt jeg der inne mer en 5 minutter.

Deretter ble jeg sendt videre til akuttmottaket, jeg hadde virkelig et stort hp om at det var siste stopp fr jeg fikk dra hjem. Jeg trodde de skulle gi meg medisin og vre ferdig. Snn endte det overhode ikke. Jeg ble sittende og vente p lege etter lege, dagen gikk, magen min ble sulten og trene sluttet aldri renne nedover det vte kinnet mitt.
Jeg og pappa ringte mamma s hun kunne komme med mat og drikke til meg mens jeg ventet. Snill var hun som kom med det, men det ble en brdskive og den kom like fort opp igjen. Jeg var s nervs og ante ikke hva jeg skulle gjre.

Etter 3-4 timers venting kom det en lege. Jeg fikk hre det jeg fryktet alle mest og det var at jeg ikke fikk dra hjem. De mente ogs at tilstanden min var s alvorlig at de mtte sende meg til Troms, s dagen etter ble det ambulanse og ambulansefly.
Natten p akuttmottaket i Mosjen virket som en hel evighet. Jeg hadde heldigvis min fantastiske mor sammen med meg, som passet p hele tiden. Men det ble lite svn og mye tenking.



Tirsdag 23.12.2014. Lillejulaften.
Det ble sakte men sikkert tirsdag og nervene steg. Ambulanseflyet skulle lande mellom 08:00 - 14:00 tiden og skulle ringe til sykehuset da, telefonen ringte aldri. Det var for drlig vr til at det kunne lande. Time etter time gikk og lei ble vi av all ventingen, vi ville helst bare komme oss avsted.
Den tristeste og lengste lillejulaften jeg noen gang har opplevd gjennom mine 16 r.

Endelig ! Klokken 19:00 kom telefonen vi hadde ventet p. Vi mtte forlate mamma hjemme, mens jeg og pappa ble hentet med ambulanse og kjrt til flyplassen.
Det var den frste og triveligste, men samtidig verste turen i sykebil. De snakket med meg om andre ting en blodpropp, noe som gjorde meg virkelig godt. S takknemlig for sttten jeg fikk, virkelig fantastiske mennesker !
Var dessverre bare plass til en i flyet og denne gangen ble det min kjre helt, pappa som ble med.

Da jeg kom til flyplassen stod flyet klart, det var da jeg inns hva jeg egentlig gjennomgikk. Flyturen var p ca. 1 time og 30 minutter, jeg ble passet p gjennom hele turen og jeg fikk endelig tid til slappe av litt.
Vi var fremme i Troms ca. 21:00, da mtte vi vente litt for alle ambulanse der var ute p oppdrag. Til slutt fant de ut at de skulle hente meg i en ambulanse personbil, med bllys og ble fraktet til universitetsykehuset. Der ute ble jeg hentet med rullestol og tatt opp til barneavdelingen. Jeg ble tatt veldig godt i mot bde av sykepleiere og leger. jeg klarte selvflgelig ikke holde meg, trene begynte og trille igjen. Alt var s nytt og skremmende. Jeg hadde en operasjon i vente og tanken p det gjorde meg trist.

Da jeg l p sykehuset i Mosjen sa de at jeg ikke fikk spise eller drikke noe som helst for jeg skulle bli operert med en gang jeg kom til Troms, slik ble det alts ikke. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bli operert den 24. desember da jeg frst kom frem. S da ble det atter en gang bortkastet.
Pappa og jeg fikk et veldig fint rom, men playstation 3 og tv. Rett utenfor dren var det en liten kantine med masse mat s vi kunne bare velge og vrake !
Jeg fikk spise og drikke s mye jeg ville helt til klokken 00:00, etter da mtte jeg faste igjen siden jeg skulle opereres p morgenen. De sa et klokkeslett jeg skulle bli trillet opp til operasjonsstuen og da var de der p minuttet. De var veldig flink til forholde seg til klokkeslettet som var avtalt.





Onsdag 24.12.2014. Julaften.
Dagen etter ble jeg vekket klokken 06:40, da skulle jeg dusje i en eller annen rar spe og kle p meg snne fine sykehusklr. 08:00 var tiden inne for opereres. De la tre ledninger opp under kneet mitt og gjennom blodren min helt opp til magen. I den ene ledningen ble det frt saltvann, den andre blodfortynnende medisin og den tredje var det ultralyd som vibrerte slik at veskene skulle komme til i alle blodrer og alt dette gikk 24 timer i dgnet gjennom kroppen min. Da jeg skulle opereres hadde jeg p meg en kanyle p hnden som jeg fikk beroligende i frst slik at jeg skulle bli litt svimmel og rolig, etter det fikk jeg en veske som lignet p melk som skulle f meg til sovne. Jeg hadde en slik kanyle p hver hnd i tilfelle den ene skulle g tett.



Da jeg vknet og kom til meg selv igjen l jeg p overvking mens de s p at alt fra blodtrykk til hjerterytme var stabilt, etter det ble jeg trillet ned til rommet igjen men denne gangen p en litt annerledes mte. N hadde jeg et stativ med tre forskjellige skjermer p, hjertemaskin og uten kunne rre p meg. Jeg fikk ikke sitte i mer en 20* og mtte ligge i ro med fttene, magepartiet og lyskpartiet slik at jeg ikke lagde knekk p ledningene.

Etter operasjonen var jeg veldig trtt og trengte litt tid. Det kom en lege som var spesialist p blodpropp for fortelle om hvordan det foregikk og hvilken tilstand jeg var i. Han fortalte at med bare spryter og piller hjemme ville de aldri klart gjort meg frisk. Det jeg ikke hadde ftt vite som han fortalte var at jeg hadde mange sm blodpropper hele veien fra lysken og opp til nyrene. S det var MYE mer alvorlig en noen av oss hadde trodd. Hadde jeg gtt slik i noen dager/uker til kunne det vokst seg opp til lungene. Det var en veldig trist beskjed men jeg viste jeg var i de tryggeste hender.
Jeg hadde en CRP som l p 157 ! Og det er veldig hyt siden den normalt skal ligge p ca. 10.





Det ble en julaften utenom det vanlige. Siden jeg bare fikk ligge i 20* mtte pappa mate meg og gi meg drikke. Men sykepleierne var utrolig snille og gjorde sitt aller beste for gjre denne spesielle julaftenen s bra som overhodet mulig for meg. Jeg fikk juletre, masse gaver, en STOR julestrmpe og julemat med masse godt. Mye tv titting og julefilmer ble det, var heldigvis mye se p. Nr ting ble som de ble kunne jeg ikke vrt mer heldig.









Torsdag 25.12.14.
Etter 3 dager liggende i en seng skulle jeg ned p operasjonsstuen igjen for en ultralydsjekk for se om ting hadde forbedret seg. Jeg gikk gjennom det samme igjen, beroligende s rett inn i narkose. Da jeg vknet igjen ble jeg positivt overrasket og veldig lykkelig. En skjerm var borte, som vil si at det var en ledning mindre. De hadde fjernet ultralyd ledningen, den som vibrerte slik at medisinen skulle komme til alle steder. Blodproppene var nesten borte, s jeg mtte bare ligge en natt til og neste dag skulle jeg vre frisk og alt av ledninger skulle bli fjernet. Jeg skulle snart f dra hjem !
Jeg og pappa var s glad, vi lo av alt og smilte fra re til re. Vi mtte selvflgelig ringe hjem til mamma og fortelle gladnyheten.
Og resten av dagen gikk til latter og glede.

Fredag 26.12.14.
Dagen var kommet, jeg skulle snart f dra hjem igjen.
Jeg ble trillet ned med et smil om munnen. Beroligende og narkose.
De vekte meg da jeg var ferdig, jeg s ned p foten min og hpet p bli positivt overrasket igjen. Men det ble jeg ikke,  jeg l der med alt utstyret enda og denne gangen med alle ledningene. Ultralyden var satt inn igjen. Da raste det sammen for meg, jeg flte at n hadde jeg startet p begynnelsen. 

Da legene og sykepleierne kom inn p rommet den dagen var jeg ikke interessert i prate, jeg lot pappa ta seg av det mens jeg latet som jeg l sov.
Jeg begynte grte igjen straks de hadde forlatt rommet. Overlegen fortalte at de hadde satt inn ultralyden for at det hadde forverret seg igjen, s jeg mtte bli liggende noen dager til.

Den dagen var det omtrent ikke et smil se fra meg. Men heldigvis hadde jeg pappa der som kunne vre min personlige sykehusklovn og klarte f humret mitt litt opp.



Det ble noen dager til, men jeg mtte bare vri om de negative tankene mine til noen positive. De nsket jo bare det beste for meg og vi nsket jo at jeg skulle bli helt frisk. S det var absolutt verd det !

Sndag 28.12.14.
Tiden var inne for den tredje og forhpentligvis den siste operasjonen. Denne gangen l jeg litt lengre p operasjonsbenken og det var selvflgelig en grunn til det. Alle blodproppene var ikke forsvunnet helt, men de mente at det var ikke noe grunn til at jeg mtte ligge lengre p sykehus for det. S det de gjorde var sette inn en stent og for de som ikke vet hva det er s er det en sylinder formet ting som man setter inn i blodren slik at den holder seg pen og ikke gr tett. S da jeg vknet var jeg helt fri igjen, men mtte likevel ligge i ro en til to timer slik at det ikke skulle begynne bl nr jeg skulle reise meg igjen etter 5 dager i en seng. Og jeg var dessverre en av de uheldige som fikk blodpropp mest sannsynlig grunnet bruk av p-piller.

Det var s utrolig godt fr reise seg igjen, g og f gjre ting p egenhnd. De sm tingene i livet som man ikke legger merke til i hverdagen var noe jeg hadde drmt om gjre mens jeg har vrt liggende og hjelpels, som det dusje, spise, g p do og i det hele tatt lage mat selv. Det var magisk.






Mandag 29.12.14.
Hjemreise ! Troms-Trondheim, Trondheim-Mosjen. 
Flyturen gikk sakte men samtidig s fort, da vi landet med widere flyet i Mosjen var jeg den frste som fikk komme av flyet og det frste jeg s var familien som stod med norske flagg og nsket meg velkommen hjem. Helt utrolig. Kjresten, mamma, pappa, momo, bestefar og min kjre lille pomeranian Nox stod der med pne armer og vi alle var overlykkelige over f se hverandre igjen.
Da jeg kom hjem til mitt eget hus igjen stod det gaver til meg over alt. Det var kort, blomster, bamser, godis, smykker og ringer over alt hvor jeg s. Det l julegaver under treet som bare ventet p bli pnet.

Dagen etter ble det feiret "julaften", den julaften jeg har gledet meg snn til. Med mammas hjemmelagde sjokoladepudding, pappas ribbe og familie kos men gaver og godsaker.

Tirsdag 30.12.14.
Emilie's lille julaften. Endelig skulle jeg f pynte meg og komme til mitt delvis samme jeg igjen.
Det ble selvflgelig mye prat om det jeg hadde opplevd, hvordan jeg hadde det og hvordan jeg har det, men det var forventet og det gjorde meg absolutt ingenting. Takknemlig for at de bryr seg.







Onsdag 31.12.14.
S ble det nyttrsaften dagen etter. Litt rart og feire jul og nyttr rett etter hverandre.



Det ble 7 lange dager p sykehus med tissekateter, mating, vasking og trer. (Jeg ble vasket og tmt av sykepleiere) Men det var verd det, virkelig. 
Den dag i dag m jeg ta blodfortynnende piller og spryter i mageskinnet to ganger om dagen, i tillegg m jeg g med stttestrmpe i ett r. Og m p legevakten og ta blodprver sttt og stadig. Grunnen til at jeg m ta blodprver ofte er for f vite hvor mye medisin jeg skal ha for at det skal holde seg stabilt. Jeg skal gi dere det samme eksemplet som jeg fikk p sykehuset. Dere skal ha en blodtykkelse p 1 og jeg som har hatt/har blodpropp skal ha p 2,5 og det er mye tynnere en det dere har. S om jeg skader meg fr en blflekk s blir den omtrent dobbelt s stor som deres eller om dere kutter dere p noe dere blr i kanskje 10 minutter, s om jeg kutter meg og begynner bl s kan jeg bl dobbelt s lenge som dere, det vil si 20 minutter. Derfor fr jeg ikke holde p med noen risiko sporter mens jeg gr p blodfortynnende.
Rett og slett.

I begynnelsen var jeg ganske redd at jeg skulle glemme av ta medisinene mine, men etter en stund innser du at du husker automatisk p det fordi det er s viktig. Det er jo faktisk det som kan avgjre om den lille blodproppen jeg har igjen baller p seg. S man gjr det bare uten tenke s mye over det.





Dette var min historie om hvordan jeg opplevde min frste innleggelse p sykehus, frste ambulanse tur og frste operasjon gjennom mine 16 r. Jeg har lrt mye om blodpropp og mye om det sette mer pris p det vre frisk, menneskene som bryr seg om deg, alle hverdagstingene man gjr og ikke minst det live man har.
Det har vrt tft men jeg har lrt og erfart s utrolig mye som jeg idag tenker jeg ikke hadde vrt den samme uten. Oppturer og nedturer har jeg hatt, men sitter igjen idag med bare de gode minnene.
Jeg har mtt s utrolig mange fantastiske mennesker gjennom denne opplevelsen, jeg er s takknemlig for det alle legene og sykepleierne har gjort for meg og hvor godt de har passet p. Fr alt dette var leger omtrent det verste jeg kunne g til, n vet jeg hvor utrolig heldige vi er som faktisk har de, jeg kunne ikke vrt mer takknemlig.

Takker alle p universitetsykehuset Nord-Norge for sitt fantastiske arbeid, "diplomen" og brevet fra julenissen. De er fantastisk !

Slik s sret mitt med gjennomsiktig plaster da jeg kom hjem.


Slik ser det ut n.


-EMILIE

//Legg gjerne igjen sprml eller en kommentar. Og ellers nsker jeg dere alle et riktig godt nyttr !

Kommentr innlegget »

SNDAG

  • Skrevet: 23.11.2014  //  Kl: 21:43  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Hei fininger !

Dagen idag har vrt rolig, tatt en dusj og hatt besk av bestemor og bestefar. Det har vel egentlig vrt likt som alle andre sndager, koseklr, TV, data, spilling og forberedelse til mandag og skole eller jobb igjen.

Da vi hadde besk av bestemor og bestefar satt vi s tilbake p bilder siden jeg var mindre og jeg bare mimrer tilbake p den fine tiden og hvor fantastisk heldig jeg har vrt. Vi lo mye av noen bilder og ordene gr igjen "husker du det?". Haha.
Minnene vil for alltid vre der og er utrolig flott se tilbake p.

Skal spille litt Fifa med kjresten fr det blir senga, det er like moro vr gang. Fr ikke Marius det slik som han vil nr det gjeller det spillet blir han sint og fr han det slik som han vil jubler han av glede og overdriver noe grasalt bare for irritere meg. jeg blir selvflgelig like sint vr gang og vertfall om han vinner, det hjelper ikke forberede seg for jeg er en utrolig drlig taper. S denne gangen skal det bli min seier ! Det er vanskelig for to personer som har et stort konkurranseinstinkt spille et spill imot hverandre. S der hrer dere, det skal ikke vre lett.






Bamsen min heter Mr. Sweet Dreams.










//Klem i fleng.

Kommentr innlegget »

EN VINTER UTEN SN

  • Skrevet: 23.11.2014  //  Kl: 04:17  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

En vinter og en juletid uten sn? Hvor er egentlig all snen jeg har ventet p?

Jeg kan ikke se for meg en desember mned uten sn og vintervr. Det er jo idyll i seg selv se det dale ned, leke i snen og tenne bl, det blir liksom ikke det samme uten.
Det kommer jo en tid for sol og varme, det skal kommer en tid med sn og kulde, snn har det jo alltid vrt. Jeg selv er veldig glad i at det er mrkt, kaldt og hvitt ute og det er snn julestemningen min siger inn, s jeg er virkelig spent p om den kommer i r. Men skal nok sikkert klare kose meg likevel, jul er jul og det med eller uten sn.
Fr se tilbake p bilder og hre p julemusikk. En ting er sikker, jul blir det i r ogs uansett.

























P bildet over er det meg, oldemoren min og tanten min.

den 24. Desember i fjor var den siste jula vi fikk med vre nydelige engler, Sigrun og Asbjrn. To fantastiske personer som alltid spredde glede og tok vare p alle rundt seg, Dere var og er store forbilder for barn, barnebarn, oldebarn og mange andre. Vi lever med alle gode minner. Dere var hyt elsket og er dypt savnet.
<3 Always in our hearts.


//Ha en fin sndag !

Kommentr innlegget »

FOR EN RAR TORSDAG

  • Skrevet: 05.09.2014  //  Kl: 01:13  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Heisann.

Alle har det bare bra ? M fortelle om min "fantastiske" torsdag. Dere skjnner kanskje at den ikke har vrt helt vellykket. Begynte med at jeg nesten kom for sent p skolen og fikk en skikkelig drlig start, da inns jeg rett og slett at denne dagen var delvis delagt. Etter noen sure og grinete timer p skolen skulle jeg ta bussen hjem og klarte selvflgelig prester med at jeg glemte mobilen i setet. Snn fortsatte det, jeg kom hjem uten mobil, mtte vente til pappa kom fr jeg kunne hente den igjen. Skulle lage pannekaker..til og med de ble mislykket. Tror jeg mtte kaste snn 5-6 pannekaker fr jeg i det hele tatt fikk til snu og helstekt en. Ble s sint at jeg var ikke langt unna trene der og da, den siste delen. Ikke helt min dag !!

for tiden gr hodet mitt skikkelig i surr. Kan bli sint for den minste ting, det er som et helt stort kaos der oppe. Hper virkelig det ordner seg i lpet av noen timer/dager. Ender jo med at jeg delegger dagene til andre ogs, om jeg skal g surmule hele tiden. det nsker jeg ikke. Kanskje det ordner seg n som det er fredag og helg !


Over til noe kanskje litt mer morsomt. Jeg hadde Cooper testen p onsdag, og med min kondis s var det egentlig bare le av. Haha. Var sikker p jeg skulle krepere og svime av etter en stund og srlig da jeg var ferdig etter de 12 minuttene som virket som en hel evighet,
Jeg gjennomfrte iallefall, det er bra nok det. Men har selvflgelig satt mitt eget ml om og klare meg bedre neste gang ! Motivert.









(Min kjre fantastiske mor som jeg er s utrolig glad i<3)

til informasjon har jeg enda ikke ftt ordnet det med speilreflekskameraet mitt, s vi m nok leve p mobil bilder en stund til. Beklager.

//God Natt finee.

Kommentr innlegget »

MY WEEKEND AND OLD PICTURES

  • Skrevet: 24.08.2014  //  Kl: 13:47  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 1

Hei igjen!

Helgen min har vrt lite spennende egentlig. Bare vrt hjemme, sett p tv og alt det der normale. Eneste jeg har gjort som kan hres litt mer morsomt og "sosialt" ut var i gr kveld da jeg satt til tante en stund og etter det var ute p kjretur med en kompis for kjre p noen folk som skulle p Sie Gubba. Sie Gubba var i lille Mosjen i gr spilte og sang, det var selvflgelig 18 rs grense for f komme inn se. Er enda s sjalu p alle som fikk vre der !Noe mer si om helgen min er vel veldig lite.

Old Pictures.
For en god stund siden prvde jeg og tante oss p ett nytt tema i fotoverdenen for vr del.Tenkte dele noen bilder fra det, s fr dere se hvordan det ble.













//Kommenterer gjerne tilbake.

Kommentr innlegget »

NICKELBACK 2013

  • Skrevet: 05.08.2014  //  Kl: 01:27  //  Kategori: Konserter  //  Kommentarer: 2

Hei og h❤️

Skal fortelle litt om nickelback konserten 2013 i bilder og tekst for dere.Frst og fremst var dette en uforglemmelig opplevelse. S mye bedre live en innspilt. Man kan ikke forestille seg hvordan det er fr man faktisk har opplevd det med egne yne og rer. Flelsen av sommerfugler i magen fr konserten, og "wow-faktoren" nr du kommer inn p arenaen er herlig. Ikke minst nr konserten er ferdig man endelig fr snakket med hverandre igjen, du fr nesten ikke frem hva du skal si for du er s giret opp etter konserten. nsker virkelig at alle skal f oppleve akkurat denne flelsen.

Jeg, mamma og pappa dro nedover med tog. Mosjen-Trondheim, Trondheim-Oslo. Var en lang men veldig morsom tur med mye latter, snakking og svn.Da vi kom frem mtte vi en venninne av meg som ogs heter Emilie og faren. Noen timer etter det kom onkel Lars og tante Madelein, da ble det shopping og restaurant spising p hele gjengen for s titte litt rundt p slottet og stortinget.Elsker virkelig Oslo! Det er en fantastisk frihets flelse vre der, man tenker ikke p hva andre mener og tenker om deg. For alle har hver sin stil og vremte.Slik gikk vel egentlig alle dagene frem til konserten.

14. November. Den storedagen da hele familien skulle f se sitt store idol med den fantastiske musikken og stemmen.Oppvarmingen var Skillet, jeg ble helt imponert allerede da. Hadde aldri trodd jeg skulle f hre eller se noe slikt ! Scenen og salen var full av overraskelser. Da Nickelback inntok scenen var vi fulle av sommerfugler i magen og virkelig gledet oss til hre og se dem lage show.Er ikke s mye mer si om det en at alt var magisk.

S m jeg ogs fortelle om en bil jeg aldri har sett maken til.Det var Liverpool logo, autografer, flagg, pledd og masse mer. Da var jeg virkelig sikker p at jeg hadde mtt verdens strste fan.Jeg hilset p sjfren, fikk ta bilde med bde han og bilen. Var utrolig morsomt. Jeg klarer selvflgelig ikke si mer en WOW !

(Noen av bildene er tatt med mobil, s det er litt drlig kvalitet)































Han skulle akkurat mte flere Liverpool-spillere for f flere autografer og hilsninger:-)


































Emilie hadde forresten bursdag igr, s gratulere s utrolig mye med oversttt dag. Hper den var fantastisk !


// xoxo Emiliee

Kommentr innlegget »

USKREVNE REGLER:

  • Skrevet: 01.08.2014  //  Kl: 19:22  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 2

Heisann fine dere !

Noen av tingene under skulle vrt uskrevne regler i parforhold.
Enkelte ting i et forhold kan holdes mellom to personer og trenger ikke deles men andre.
Som:

-Jomfrudommen. Hvis du har funnet din livs kjrlighet du tar jomfrudommen fra en, er det en privatsak. For enkelte kan det vre positivt ikke ha mistet den, for andre ikke.


-Sexliv. Sexlivet til et kjrestepar kan kanskje vre morsomt dele med venninner eller kompiser, men ikke alltid like lurt. Det kan ende opp med at en blir sret. Enten det er positivt eller negativt.


-Krangler. I et parforhold er det som regel krangler eller diskusjoner. Dette er ogs noe mellom to personer som andre virkelig ikke trenger blande seg opp i. Enten du prver hjelpe eller bare spr om hva det gjeller av ren nysgjerrighet.


-Hemmeligheter. Dette gjelder kanskje ikke bare i et forhold men spesielt da. Ting som blir sagt som du skjnner ikke skal bli delt med andre eller hvis du sier "dette m du IKKE si til noen" skal du holde det for deg selv uansett hvor mye det frister dele det.



Dette er minmening om disse sakene og kun skrevet ut ifra hva jeg fler mener. S for meg blir punktene over her helt feil om f.eks man gr rundt skryter av hvem man har tatt jomfrudommen p, eller forteller om intime detaljer i et forhold. Det er en grunn til at et forhold er ment for to personer. Tror heller ikke andre er interessert i hre om krangler, sexlivet eller hemmeligheter. Dette med hemmeligheter synes jeg virkelig er respektlst fortelle videre, for det er en "re" om noen faktisk stoler p deg med sin hemmelighet. Da br man respektere dem!
Prver bare si at et tredje hjul p vogna kan vre altfor mye til tider.


//Det handler bare om respektere hverandre :-)

Kommentr innlegget »

NORSKE OG ENGELSKE SITATER

  • Skrevet: 30.07.2014  //  Kl: 15:18  //  Kategori: Konserter  //  Kommentarer: 0

Heei mine fine lesere❤️

Har ftt blogget veldig lite i det siste rett og slett bare bga kameraet mitt. Teit unnskyldning, men den er sann. Jeg fr ikke laster over bildene mine fra minnekortet og finner ikke overfringskabelen.
Fler meg egentlig ganske fortapt uten, for det er der alle "blogg innleggene" ligger, blir jo kjedelig uten bilder. Right?

Men n har jeg kommet p noe jeg vil dele med dere, det er Norske og Engelske sitater som jeg liker veldig godt. Og kanskje jeg begynner med ett sitat som betyr noe for meg, hver uke.


10 SITATER JEG ELSKER:

❥ Cry as much as you want to, but make sure when you're finished, you never cry for the same reason again.
~Kiz Khalifa
❥ Never run back to whatever broke you.
❥ Don't take life to seriously. Nobody gets out alive anyway.
❥ We don't stop laughing because we grow old, we grow old because we stop laughing.
❥ Use your smile to change the world, but don't let the world change your smile.
❥ Take a deep breath and don't be shy.
Don't you worry about tomorrow 'Cause tomorrow ain't tonight just kick back let the universe align.
❥ Everyone sees what you appear to be, few experience what you really are.
❥ If you love life, don't waste time, for time is what life is made of.
❥ It's time to forget about my mistakes, and start to enjoy the rest of my life.
❥ Hvordan kan du leve hvis du lar fortiden styre? Men hvordan kvitter du deg med en fortid som skapte deg?






//Ha en fortsatt fin dag !

Kommentr innlegget »

STOCKHOLM 2014

  • Skrevet: 23.06.2014  //  Kl: 18:55  //  Kategori: Konserter  //  Kommentarer: 0

Hei og h !
"Enda en opplevelse for livet". Har opplevd 6 fantastiske band og artister siden i fjord, men dette er desidert den strste med 60 000 tilskuere. Den frste var Justin Bieber den 18. Aprli 2013 og som oppvarming var det Robin fra Finland, s var det Nickelback den14. November 2013 som oppvarming var det Skillet. Begge disse var i Oslo p Telenor Arena. dette ret ble det One Direction den 14. Juni 2014 med 5 seconds of summer som oppvarming i Stockholm p Friends Arena.
Vi dro i utgangspunktet for Ailin sin del, men etter konserten tror jeg vi alle var like starstruck og kom ut med store yne. Vi fikk oss en god latter da det kom fra Lars "Sangan va fin" og Mone bare var helt i sin egen verden svarte med "Di va fin". Haha.
Men det var ikke bare konserten som var fin, turen i det store og det hele var ubeskrivelig morsom og uforglemmelig, med shopping, restaurant, sightseeing, mte med mormoren til Lars, masse koffert bring og forvillelse.
Takker den fine gjengen jeg var med for at turen ble s bra som den ble, hadde ikke klart meg uten !


























//Legg gjerne igjen en kommentar.

Kommentr innlegget »

BATMAN OUTFIT #3

  • Skrevet: 22.06.2014  //  Kl: 12:51  //  Kategori: Dream outfit  //  Kommentarer: 0

PURPLE OUTFIT #2

  • Skrevet: 21.06.2014  //  Kl: 19:15  //  Kategori: Dream outfit  //  Kommentarer: 0



//Vi kjrer lillaa !

Kommentr innlegget »

SOMMERFERIE !

  • Skrevet: 20.06.2014  //  Kl: 17:33  //  Kategori: Dream outfit  //  Kommentarer: 0

Heei !
Da har sommerferien inntatt plassen, fles godt. 10 r med grunnskole er unnagjort, takker gode lrere og venner for dette.
Hper p at denne ferien blir super, gr alt etter planen skal det bli en Sverigestur som vrt r og en tur til Trondheim for beske moren til kjresten min Marius.
Sendte Marius p toget igr, var litt trist i begynnelsen og da jeg skulle legge meg. Rart nr man er vant til dele seng og vre sammen omtrent hver eneste dag. Men vi mtes snart igjen.

Deler et bilde av forrige sommeren 2013 med dere. Det var ogs en fantastisk sommer !

Om dere er interesserte i lese mer om fjorrets sommer, kan dere lese det p den gamle bloggen min HER.

//Hper dere fr en fantastisk awesome sommer !

Kommentr innlegget »


Om meg



Hei!
Emilie heter jeg, 16 r og bor i Mosjen. Bloggen bruker jeg som et fristed der jeg fr dele mine tanker, meninger og hverdagen min. Julen 2014 fikk jeg blodpropp i bekkenet, har delt min historie med dere og veien videre.

Er det noe du lurer p kan du legge igjen en kommentar eller sende en mail p emiliejb98@gmail.com .

+ Venneforesprsel
+ Kontakt

Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign

    Design og koding av Silje Lien

    Nyeste innlegg av Silje Lien: