hits

DET VONDE MINNE FRA FORTIDEN

  • Skrevet: 31.10.2016  //  Kl: 00:01  //  Kategori: Blogg  //  Kommentarer: 0

Og igjen har hsten bydd p ekstremt gode dager, noen bedre en andre. Etter nesten to r med medisin og regelmessige kontroller hos lege, angst og bekymringer over om jeg noen gang kom til gjenoppleve marerittet julen 2014, kan jeg endelig senke skuldrene og puste sakte ut. 

Da jeg var i Troms sist gang fikk jeg beskjed om slutte p medisinen den 1. Mai ettersom at russefeiringen startet da, etter 4-5 mneder skulle jeg bestille meg legetime for f tatt en siste blodprve, p disse prvene skulle de se hvordan blodet mitt s ut og om jeg hadde mangel p protein C ettersom at det kunne vre en av grunnene til at blodproppen oppstod. For at dere skal forst dette rett - da jeg ble lagt inn p universitetsykehuset i Troms s de at jeg hadde mangel p noe som kalles for protein C, det produseres i leveren og har man ikke det kan det ke risikoen for f venetromboser (blodpropp). Mest sannsynlig var det p-pillene som hadde forrsaket denne proppen, men det kunne som sagt ogs vre mangelen p proteinet. Dette kunne de ikke vite den gang rett og slett fordi medisinen forhindrer det, derfor mtte jeg g en stund uten fr de kunne ta nye prver.

Torsdag 6/10 fikk jeg time hos fastlegen der jeg fikk tatt mine forhpentligvis siste prver, i nesten 2 uker gikk jeg ventet i spenning p svarene, tirsdag 25/10 kl.12.44 fikk jeg meldingen som snudde hele livet mitt til det positive igjen. "Hei! Blodprvene dine er helt normale. Finner derfor ingen arvelig rsak til at du fikk blodproppen. Det er dermed p-pillene i seg selv som har vrt rsaken hos deg.".

Satt i bilen sammen med besteforeldrene mine, vi hadde vrt kost oss fr de skulle kjre meg p jobb, i det jeg fikk meldingen ble jeg helt stille i noen f sekunder fr jeg brt ut i ett hyt gledesrop. "Hva i alle dager er det !? Spr bestemor, "Jeg er helt frisk!! Roper jeg tilbake" og da var plutselig ikke jeg den eneste som nesten grt av glede. I lykkerus lp jeg opp til mamma som var p jobb og ringte pappa i samme sleng.





Jeg har hatt bde opp- og nedturer gjennom disse 2 rene, har lrt kjenne meg selv bedre en noen gang og innsett at jeg kan vis jeg vil. Det tenke tilbake p den pysete lille jente jeg en gang var, redd for det meste og varsom p alt nytt som kom i mte. Sykdommer og hull i tennene er ikke lenger min strste frykt, for det finnes alltid en hjelpende hnd. Selvflgelig har jeg ett stykke igjen og mye lre fortsatt, men jeg har kommet mye lengre fra der jeg en gang var.



Julen i r skal bli uforglemmelig og disse rene er noe jeg sent vil glemme, mest sannsynlig aldri. Selv om jeg alltid kommer til se tilbake p det som en gang skjedde skal ikke det hindre meg i leve mitt liv.

//Ifra leve i konstant redsel til at det n bare er ett vondt minne fra fortiden.
 





Om meg



Hei!
Emilie heter jeg, 16 r og bor i Mosjen. Bloggen bruker jeg som et fristed der jeg fr dele mine tanker, meninger og hverdagen min. Julen 2014 fikk jeg blodpropp i bekkenet, har delt min historie med dere og veien videre.

Er det noe du lurer p kan du legge igjen en kommentar eller sende en mail p emiliejb98@gmail.com .

+ Venneforesprsel
+ Kontakt

Reklame



Kategorier


Arkiv


Siste innlegg


Lenker


Copyright


Bloggdesign